3. oktober 2010
Då var det gått litt over to døgn
sidan me kasta loss frå Wallemsviken og Sjøkrigsskolen. Benyttar anleiinga til
å takke de frammøtte på kaien ved avreise. Familie, vener, kjærestar og ikkje
minst Valkyrien som skapte god stemning rundt det heile!
Etter å ha seilt innaskjærs eit par
timar var det Nordsjøen som stod for tur. Det var meldt noko vind og skuta var
sjøklar!
Om lag klokka 02 var kursen mot den Engelske
kanal, og sjøen vart stadig røffare. Ettersom timane gjekk mot ein ny dag var
me oppe i heile 50 knop i vindstyrke, noko som tilseie full storm.
Dei aller fleste fekk ein knalltøff opning på
seilarkarriera å mange fekk kjenne på det å vere sjøsjuk! (Les: mange spydde).
Utpå dagen roa vinden seg litt og me hadde kome
oss gjennom stormen utan større skadar på verken skip eller mannskap. Men me
fann raskt ut kva sjøsikring eigentlig går ut på, då me såg kva 4-5 meter høge
bølger gjorde med ein så stort skip som Statsraaden.
Denne dagen gjekk eigentlig med til å ri av
stormen og utbedre ulike ting.
På sundag seilar me forbi både plattformer, skip
og ved fleire tilfeller delfinar. Det er lite vind 8(bare ein liten kuling) og
forholda ligg endeleg til rette for at me kan starta oppøving av de ulike
mønstringsplanane, herav havari-rulle, klart skip, brannøving, mann over bord
osv.
Dette blir hovudfokuset vårt fram mot Portsmouth,
då tryggleik er prioritet nr. 1 her om bord. KNM Statsraad Lehmkuhl seiler i
skriven stund sydover Dogger bank i Nordsjøen.
Kan elles melde at alle har det bra og helsar så
mykje til dei heime!
5. oktober 2010 - Med Portsmouth i sikte
I dag cirka klokka 1600 var
Portsmouth, og første stoppsted, innen synsvidde. Siden vi er litt før skjema,
ligger vi til ankers før innseilingen begynner i morgen tidlig og får unna
forefallende arbeid.
Fra Dogger Bank i Nordsjøen og forrige reisebrev, har det gått rolig
for seg. Vi har hatt motvind store deler av seilasen og har måttet seile med
motorkraft hele veien nedover.
Men innimellom har vi fått føle litt på å sette både store røyl, store
bramseil, store mersseil, store stag seil, store stengestagseil samt en klyver.
Disse måtte dog berges etter hvert da været har vært veldig skiftende.
Turen gjennom den Engelske Kanal var interessant med mye å se på.
Endelig fikk utkikken benytte kikkerten! De som var så heldige å være på vakt
fra 04-08 fikk seile gjennom Doverstredet der vi hadde England og Cliffs of
Dover på styrbordside og Calais i Frankrike på babord side.
Siden avreise har vi hatt mye fokus på sikkerhet og sjømannskap.
Læringskurven har vært bratt for mange og det er mye å sette seg inn i. Alt fra
stikk og knoper til havari og mann over bord har blitt prenta inn i
hjernebarken på samtlige.
Til tross for hardt arbeid har det også blitt tid til litt velferd.
Master and Commander ble for eksempel visst på storskjerm i forre banjer.
Filmopplevelsen ble spesiell ettersom Statsraaden slingret i takt med HMS
Surprise i filmen, samtidig som vi fikk ett aldri så lite innblikk i hvordan
seilskuter ble ført på gamle måten, uten fancy maskineri.
Motivasjonen for å seile stiger! Utenom det må vi nevne vår eminente
italienske kokk som er en velferd i seg selv. Frokost, lunsj og middag samt
nattmat er og blir en sikker vinner blant kadettene.
Kvelden går med til klargjøring av skuten. Dekket skures, messing
pusses, seil pakkes og tauverk henges propert og fint. Når KNM Statsraad
Lehmkuhl legger til kai skal vår vakre bark skinne fra dekk til topp! Alle mann
på dekk!
Planen for morgendagen er blant annet å besøke HMS Victory, Admiral
Nelsons gamle seilskute, som ligger vel bevart i Portsmouth som et museum. Vi
gleder oss til å se Portsmouth og sette beina på landjorda noen timer før vi
seinere på dagen setter seil mot åpent hav og Bermuda.
Med vennlig hilsen
Torbjørn
På vegne av kull 10/11
11.oktober 2010 - Blått atlanterhav
I skrivende stund (mandag kol.okt kl 22:00 zulu
tid) befinner vi oss vest for Lisboa ca 350 nautiske mil fra kysten hvor vi
styrer sør-sør-vest. Vi har, grovt regnet, tilbakelagt en tredjedel av
distansen Bergen – Bermuda.
Med
andre ord, vi har begynt seilasen over det store Atlanterhavet. Havet er blått
og viltert og vi stoppet motoren for første gang på torsdag. Vi drives nå
fremover av vinden!
Onsdag
klappet vi til kai i Portsmouth, med sjantysyngende kadetter i mastene.
Spillelisten består foreløpig av sangene ”Drunken Sailor”, ”South Australia” og
”Liverpool Packet”. Oppmøtet på kaien var ikke det helt store, men det hindret
oss ikke i å gi alt. Singing Ship – Good Ship.
Etter å
ha satt beina på fast grunn fikk vi komme om bord i HMS Liverpool (type 42
destroyer) og HMS Victory. Dette var en opplevelse. Tror alle satt pris på
forholdene ombord i Statsraad Lehmkuhl i større grad enn tidligere etter
besøket om bord i V
ictory.
Sjøman
nstilværelsen
var noe annerledes for 200 år siden for å si det sånn. Den korte visitten i
England blei avsluttet med litt fritid der de fleste benyttet tiden til å
vandre en runde i Portsmouth gater.
Etter
snart en uke på sjøen igjen har vi staret undervisningen for fullt. Fagene frem
til USA er primært ledelse og engelsk. Sjømakt tar vi på veien hjem igjen.
Sjømannskap er også en stor del av fokuset i tillegg til de akademiske fagene.
Setting
og berging av seil, tamper, knuter, fall og skjøter. Ved ankomst Bermuda skal
kullet være i stand til å drifte skuta helt på egenhånd! Det er i allefall
målet vi har satt oss. Det er med andre ord ingen tid å mi
ste!
E
t
t
ersom
vi nermer oss 40° nord stiger kvikksølvet i termometeret gradvis for hver dag,
og klokken stilles med jevne mellomrom. Shorts og korte ermer blir mer og mer
vanlig å se på dekk.
!
På
lørdager, og når vi er i sjøen, gjennomføres det kullkvelder. Forrige lørdag
var det hvitt kvarter som stod for underholdningen. Det var god stemning med
både sang, standup og egenregissert film. Noe som definitivt blir ukens
høydepunkt fremover.
Kursen
videre vil fortsette sørover mot 30° nord, før vi forhåpentligvis fanger
passatvinden i seilene og som vil føre oss videre vestover mot Bermuda. Dette
blir en travel fase med oppgaveskriving, engelskdager, ledelse, sjømannskap
samt å drifte skipet.
Vi håper
alle at dere hjemme har det bra. Familie, kjærester og venner – vi tenker på
dere.
Med vennlig hilsen
Torbjørn og Gard
På vegne av kull 10/11
17. oktober - Tropevarme og stjerneklar himmel
Da er vi allerede godt over to uker ute i toktet
og har i skrivende stund seilt cirka 3000 nautiske mil fra Bergen. Med andre
ord over halvveis til Bermuda.
Vinden
har vært på vår side i snart en uke nå, men vi måtte starte opp maskineriet
igjen i går, lørdag. Vi befinner oss nå sørøst for Kanariøyene, cirka 27° nord
og vil fortsette sørvestover før vi tørner rett vest ved 25° nord, hvor vi da
stevner Bermuda.
Siden sist har vi blant annet blitt eksperter på tamper og tau. Kvarters
konkurranse ble arrangert og kunnskapen til rødt, hvitt og blått ble satt på
prøve. Heder og ære stod på spill der kort på kort med navn på de ulike tauene
ble trukket ut av bunken.
Ett poeng for hvert riktig svar samt at første kvarter som ble ferdig fikk
ekstra poeng. Det ble veldig jevnt der blått kvarter stakk av med seieren helt
på tampen. (!)
Livet om bord er blitt mer eller mindre en rutine. Vakt, utdanning, fysisk
fostring, vakt og sikkerhetsøvelser etterfulgt av litt søvn preger dagene.
Fokus på sikkerhet er en rød tråd gjennom toktet og fungerer også som en god
ledelses arena. Det å lede en såkalt havarirulle kan være både hektisk og
utfordrende.
Når vi først har litt tid til overs er det velferd og kos som gjelder. Vi har
en egen tax free om bord som forøvrig blir kallet slappen. Her handler vi inn
alt fra snus til brus og snop for en billig penge. Og snop blir det nok av.
Mange har alltid godteri på kropp, populært kalla koma-blanding, noe som
spesielt kommer til sin rett på utkikk og bøyevakten under en usedvanlig
stjerneklar himmel.
Plutselig var det helg igjen og tid for kullkveld, i går. Denne gangen var det
blått kvarter som stod for underholdningen. De hadde laget en sang om
tilværelsen om bord, en film og quiz som resulterte i en annerledes og hyggelig
kveld. Sivilt mannskap, stab og kadetter var samlet i lystig lag, med unntak av
de som var på vakt.
Ettersom sjømannskapsferdighetene begynner å falle på plass samtidig som vinden
har avtatt litt, blir det tid til andre ting. Forefallende arbeid og
vedlikehold av skuta er en del av det som må gjøres. Benker, vant, kister og
ror må pusses og lakkes. Riggen overhales og dekk skrubbes. Det utøves flid
over hele linja!
Som tidligere nevnt stiger temperaturen. Tropenetter og stekende sol avbrutt av
noen regnbyger er blitt dagligdags. Dette byr på noen utfordringer når det
kommer til blant annet søvn. Det er aircondition om bord, men denne fungerer
bare delvis.
Klager gjør vi dog ikke, da været hjemme i Norge kan tenkes å være en smule
verre. Doc har holdt leksjon for samtlige der han gikk gjennom ulike
forebyggende tiltak mot utfordringer som en gjerne støter på i varmt og fuktig
klima.
Til nå er delfiner blitt observert opptil flere ganger. Siden sist har også
flyvefisk meldt sin ankomst, i tillegg til utslitte og villedede fugler. De har
kommet ut av sin kurs på ferden sørover .
Noen er så utslitte at de dør på dekk eller blir tatt av falker som vokter over
oss. Spesielt for oss å se som har for vane å høre fuglekvitter og harmoni
hjemme i Norge.
Utenom dette er det håp om å få dratt opp noe fisk. Snøret er ofte ute på
akterdekk, der dorging er trikset. I fjor fikk de en ”Blue Marlin” på kroken,
men som glapp rett før de fikk den over rekken. Planer for hvordan dette ikke
skal skje igjen blir lagt og utstyr ligger til rette. Det hadde virkelig moro å
dratt opp noe fra det store hav.
Foran oss venter ca 2000 nautiske mil vestover i Atlanteren, før vi ankommer
Bermuda rundt fredag 29.okt. I løpet av få dager håper vi å møte på
passatvinden som vil føre oss store deler av strekningen. Sailing ship – happy
ship.
Vi sender varme hilsener om at alle der hjemme har det bra! Med vennlig hilsen
Torbjørn
På vegne av kull 10/11
21. oktober - Passatvinden
.
V
i seiler med en
gjennomsnittsfart på 6-8 knop, noe som passer fint i henhold til planen. Det er
nå 1160 nautiske mil igjen til Bermuda.
Etter noen dager med motor ringte alarmen og det var klart for nok en øvelse.
Vi simulerte brann i motorrommet og havariorganisasjonen fikk flere momenter å
bryne seg på.
Sanitetslaget mønstret på dekk, brannslanger ble rullet ut og røykdykkere var
på vei ned for å søke etter personell som ikke var gjort rede for. I løpet av
minutter var de skadde hentet opp og de ble tatt hånd om på hospitalet. Ellers
ble MOB (mann over bord) båt satt ut som et ekstra moment i øvelsen.
Viktigheten av å drille på sikkerhetsruller kom tydelig fram da veileder Øyvind
hoppet over bord tirsdag formiddag. Dette var selvsagt en planlagt øvelse fra
staben sin side, der Øyvind tok sats fra ripen i overlevelsesdrakt.
Dekksvakter fanget tidlig opp at det var mann over bord og varselropene gikk
hurtig gjennom skipet. MOB båten ble låret og redningsmannskap var på vei for å
plukke han opp, i løpet av kort tid. På denne øvelsen trakk vi ut mye viktig
lærdom. Viktigheten av å ha innlevelse når en øver og ordtaket ”train as you
fight” kom tydelig fram.
Været de siste dagene har vært veldig varmt med høy luftfuktighet. Om natten
ligger vi på 24-26°C og på dagtid øker det et par grader. Den høyeste målte
temperatur er 29°C.
Det at det er så
liten forskjell kommer av at temperaturen i havoverflaten er veldig stabil, da
temperaturen i havet ikke er mye lavere enn temperaturen i luften. Noen
solbrente kadetter har det blitt, men vi er flinke på å følge opp hverandre med
tanke på smøring. Makkertjenesten går stort sett i orden.
I forbindelse med mann over bord øvelsen ble skipet selvsagt stoppet. Like
etter annonserte kapteinen over speakeranlegget at vi ble liggende et par timer
og at det var mulighet for å hoppe i havet for de som ønsket det. En etter en
hoppet vi i uti, midt ute i Atlanteren. Klart, blått og veldig salt vann gjorde
godt etter en hektisk dag. God stemning!
Da det nærmet seg
kveld gav endelig kapteinen ordre om alle mann på dekk, eller allemannstørn som
det heter. Antakelser om at Passatvinden var i emning ble raskt et faktum.
Allemannstørn betyr alt mannskap på dekk, motor slås av og alle seil skal
settes.
Samtlige seil stod på under en time, noe kapteinen var godt fornøyd med. Denne
dagen er definitivt et høydepunkt så langt for de tre kvarterene. Entusiasmen
og innsatsen som ble lagt ned var meget bra. Samarbeidet kadettene, lagene og
kvarterene imellom, imponerte den sivile besetningen, så vel som militær.
Det var solnedgang, det var latter, det var sang (sjanti)! Lite sommerfri, men
sommerliv var det definitivt. Og ikke minst, vinden tok endelig tak i seilene!
Alt var perfekt, og for en opplevelse det var!
Sett bort i fra bading og øvelser har denne uken bæret preg av undervisning og
oppgaveskriving. Naval terms, USA vs Norway politisk og generelt, ulike
ledelsesteorier, motivasjonsteorier samt beslutningstaking har vært fokus de
seneste dagene.
Hvordan undervisningen blir gjennomført påvirker vi i stor grad selv.
Undervisningen i form av diskusjoner, presentasjoner, gruppearbeid og
selvstudie, går da helst for seg fremme på bakken, i solsteiken. Verdens beste
klasserom!
Til helgen gleder vi oss til nok en kullkveld, der
det er rødt kvarter som styrer showet! Videre at passatvinden er medgjørlig med
oss til å opprettholde en akseptabel fart. Holder vi den farten vi gjør nå,
kommer vi frem litt tidligere. En dag og to ekstra på Bermuda hadde ikke vært å
forakte.
PS! Mange glade ansikter å se når mailer hjemmefra blir delt ut.
Håper dere hjemme i kalde nord har det fint!
Med vennlig hilsen
Torbjørn
På vegne av kull 10/11
2. november - Bermuda and beyond
Siden sist har vi hatt noen herlige seiledøgn og
et fortreffelig stopp på Bermuda! Flott vær, herlige strender og rolig
atmosfære gjorde godt etter mange dager over Atlanteren.
Skuten
er vasket og nærmer seg klar til mottakelse i USA. I skrivende stund (tirsdag
morgen) befinner vi oss cirka midt mellom Norfolk og Bermuda. Det er cirka 280
nautiske mil igjen før vi ankommer Norfolk.
I dagene
før Bermuda, arrangerte kadettledelsen nok en kvarters-konkurranse på dekk.
Denne gangen stod knoper og stikk for tur, der 3 baner ble satt opp. 8 ”hinder”
skulle knyttes opp og knyttes igjen riktig, før nestemann kunne begi seg ut i
løypen.
Det var
lenge jevnt mellom kvarterene, men cirka halvveis dro de blå fra. Det endte som
sist, der blått kvarter stakk av med seieren med flere minutt. Klare signal til
rødt og hvitt om at de må skjerpe seg for å klare å hamle opp med de solide blå
i neste runde!
Fredag
ettermiddag klappet vi til kai i St. George og landlov ble gitt. Noen tok seg
en joggetur, noen syklet, noen gikk en tur. Deilig å kjenne fast grunn under
bena igjen, selv om de aller fleste har blitt respektable sjøulker etter hvert.
Den
lokale restauranten White Horse Tavern ble et naturlig samlingspunkt utpå
kvelden, for både kadetter og øvrig mannskap. En hyggelig kveld!
Lørdag
var dagen for å sjekke ut Bermuda. De lokale scooterutleierne var fort skrapt
og glade kadetter rullet rundt på øyen. Hovedstaden Hamilton var et selvsagt
stopp for mange, sammen med akvariet, ”Crystal Caves”, hvite strender,
snorkling og gamle kardemommeby-lignende tettsteder.
At
Harmoni preger denne britiske øyen, fant vi tidlig ut. Her praktiseres det
blant annet siesta og fartsgrensen overstiger sjelden 35 km/t! Scooter er altså
det beste fremkostmiddelet på de smale veiene.
Søndag
morgen kastet vi loss og satte kursen mot Norfolk. Ute i åpent farvann fikk vi
selskap av lekne delfiner som svømte om kapp rundt baugen. Etappen som gjenstår
før USA-turneen er bare på 630 nau
tiske mil.
I det
siste har vi trent en del på hvordan representere Sjøkrigsskolen og Norge på,
på best mulig måte. Høflig, formelt språk, samt kunnskaper om USA, Norge og
politisk, har stått på programmet. Vi nærmer oss klar for å holde første
mottakelse om bord.
I dag,
mandag, har vi satt seil, men da vinden gav seg brått ble de beslått igjen og
vi kommer nå til å gå for motor resten av transitten. Tiden begynner å bli
knapp, så vi tar ingen sjanser.
Programmet
for Norfolk inneholder omvisning på basen, omvisning på en carrier,
kransenedlegging ved en norsk båt (”Norwegian Lady”) som forliste ved Virginia
Beach for mange år tilbake, og mottakelse om bord på kvelden.
Fredag
byr på flere omvisninger og en shoppingtur til NEX (Naval Exchange), som er en
svær butikk som har det meste, før vi setter kursen mot Baltimore på kvelden.
Planen i Baltimore er å ha åpent skip for skuelystne samt landlov utpå kvelden
og ut søndagen.
Vi
gleder oss til å sette beina på Amerikansk jord! Satser på å sende nytt
reisebrev mandag 8. Nov for å fortelle dere der hjemme hvordan første møte med
USA har var!
Med vennlig hilsen
Torbjørn
På vegne av kull 10/11
17. november 2010 - USA
Beklager at det tok noe lengre tid en planlagt å
få ut dette reisebrevet, det har vært et travelt opphold, men nå er det endelig
her og jeg håper at det svarer til forventningene.
Av Stein
O. Sæthe
Etter et
velfortjent opphold reiste vi fra Bermuda søndag morgen, da satte vi kursen mot
Norfolk og amerikansk farvann. Reisen inn til Norfolk tok fire dager og på
denne turen merket vi at temperaturen sank og været ble kaldere, dette kommer
av at vi kom ut av golfstrømmen og alt godværet den bringer med seg.
Temperaturen
gikk fra 22-24 grader i Bermuda til 8-10 grader i Norfolk. På tur over fikk vi
også en brif fra tømmermannen på Lehmkuhl, han fortalte om en ekspedisjon ved
navn Tangaroa som han hadde deltatt på.
Denne
ekspedisjonen var ganske lik Tor Heyerdahls Kon Tiki ekspedisjon. Vi syns alle
at dette var veldig spennende og interessant. Det sivile mannskapet har
figurert som store ressurser og vi har lært mye av dem.
Velkomsten
i Norfolk på torsdag var en seremoni der samtlige stilte opp i formasjon og
fikk høre taler fra offiserer i det norske forsvaret, det amerikanske forsvaret
og ledere fra Norfolk fylke. Etter talene var det neste på agendaen et besøk på
marinemuseumet Nauticus som lå like ved kaien.
På
Nauticus lå kampskipet Wisconsin som er et historisk kampskip og som har
deltatt i blant annet Vietnamkrigen. Et digert skip med et kanonarsenal utav en
annen verden.
Senere
samme kveld arrangerte vi et cocktailparty for sivile og militære i Norfolk som
har tilknytning til Norge. Det var stort oppmøte med ca. 200 gjester og mange
høye offiserer, blant annet en trestjernes general fra England. Cocktailpartyet
ble en suksess, og vi har fått mye skryt i etterkant.
Det har
også blitt lagt ut en film på youtube.com av sjantien som var
underholdningsbidraget vårt.
(Forsvaret
er ikke ansvarlig for innhold på eksterne sider)
Neste
dag sto vi opp kl. 07:15, der guidet tur på Norfolk Naval station og USS
Enterprise ventet oss. Da vi kom til Norfolk base som er verdens største marine
base, delte vi oss i to grupper. Den ene gruppen fikk en guidet tur på basen
mens den andre gruppen fikk guidet tur på USS Enterprise.
Lunsjen
brukte vi på et kjøpesenter (NEX – Naval Exchange) som lå inne i leiren og som
ikke hadde skatter og avgifter på sine produkter. Dette førte til et stort
konsum blant kadettene og mange gikk til innkjøp av iPad, klær og stereoanlegg.
Etter lunsj så byttet gruppene om på de guidede turene.
Hangarskipet
USS Enterprise som er laget i 1961 lå for tiden på Norfolk. Selv om skipet er
gammelt er det i tipp topp stand og det er fortsatt under kommando. Det er også
et av Amerikas mest dekorerte skip og for de som har sett filmen Top Gun så er
det dette skipet Tom Cruise/Maveric bor og jobber på.
Da vi
var ferdig på Norfolk marinebase på fredagen så klargjorde vi skuten, kastet
loss og satte kurs for Baltimore. Vi hadde svært dårlig vær og motvind og
brukte en dag opp til Baltimore.
Da vi
ankom Baltimore på lørdag var det nok en gang en mottakelse der alle kadettene
stilte opp på kaien og det ble holdt taler. Denne gangen var det representanter
fra kystvakten, marinen og en seilskipsorganisasjon ved navn Sail Baltimore som
sto for talene sammen med vår egen kadettsjef Edith.
Under
denne seremonien skiftet vi også kommando der vi fikk ny militær skipssjef. Det
kom tydelig frem under mottakelsen at Statsraad Lehmkuhl og oss kadettene er et
innslag som blir satt stor pris på i Baltimore. En by som elsker Tall Ships.
Som videre førte til stor aktiviteten om bord på skipet. Det har vært svært
mange besøkende og det har til tider vært for mange besøkende til at
skipsvaktene kunne gi guidede t
urer.
På
lørdagen hadde vi også en avskjed med den sivile besetningen om bord på
Lehmkuhl. De skiftes nemlig ut nå som vi er i USA og det er en ny besetning som
skal være med oss på tur hjem over Atlanterhavet. Det viser seg at vi har blitt
godt kjent med den sivile besetningen og vi kommer til å savne dem på tur
tilbake til Norge. Dette var den siste seremonien før vi fikk landlov og fri
frem til mandagen.
På
mandag startet vi friskt med omvisning på den amerikanske sjøkrigsskolen som
ligger i Annapolis. Vi tilbrakte tre timer sammen med de amerikanske kadettene
og i løpet av denne tiden spiste vi lunsj (der alle kadettene spiser lunsj
samtidig – over 3000 mann), så på rommene deres samt å delta i en skoletime.
Resten
av denne dagen brukte vi til å gjøre oss klare til cocktailpartyet som vi
skulle ha senere samme kveld. Viktige gjeste som vi hadde på dette
cocktailpartyet var den norske ambassadøren og amerikanske kadetter. På dette
cocktailpartyet var det invitert 450 gjester og vi merket godt at vi hadde
flere gjester enn i Norfolk.
Nok en
gang hadde vi et vel gjennomført cocktailparty som alle var fornøyd med. Under
arrangementet hadde vi også et frieri og jeg vil gratulere Bjørnar og Hanne med
forlovelsen. Festligheten var ferdig klokken ni, og vi begynte å rydde i ti
tiden.
Da måtte
vi klargjøre skipet til det skulle reise opp til New London. Siden vi kadettene
skulle innom Washington D.C. og New York så seiler vi ikke med skipet opp til
New London. Dette er grunnen til at vi måtte bli ferdige med klargjøringen av
skipet denne kvelden.
Tirsdagen
begynte vi på vår uke i storbyene i Amerika. Det startet aller først med en
times busstur inn til hotellet vårt i Washington D.C. Her fikk vi brifer fra
forskjellige folk blant annet den amerikanske ambassadøren Christian Strømmen
og forsvarsattacheen hans.
Her fikk
vi høre litt generell informasjon om dagens USA slik at vi skulle være bedre
forberedt til de andre turene og omvisningene som vi skulle ha i Washington
D.C. Etter lunsj dro vi til Capitol Hill og fikk omvisning der. Capitol Hill
huser kongressen som tilsvarer stortinget i Norge.
Omvisningen
ble ikke like lang som man skulle ønske, men vi fikk med de viktigste
momentene. Nå begynte det å bli sent på formiddagen og vi avsluttet dagens
arrangement med en guidet busstur i Washington der vi fikk se de viktigste
bygningene og hvordan de ligger i forhold til hverandre.
Det var
interessant å se det selv at Washington monument lå i ”midten” av de mest
kjente bygningene. Vi stoppet også for å se på Lincoln memorial samt de ulike
memorials for Vietnamkrigen, Koreakrigen og 2. Verdenskrig.
Onsdagen
begynte vi med en omvisning på Pentagon. Vi måtte ha med pass og gå gjennom en
streng kontroll for å komme inn. Når vi først var inne ble vi fulgt av guider
fra det amerikanske forsvar som holdt kontroll på oss til enhver tid.
Selv om
vi fikk en guidet tur så fikk vi ikke vite noe om hva som foregikk inne på
pentagon og guidene fokuserte mest på å forklare selve bygningen og hva som
hadde skjedd under 9/11 angrepet. Etter den guidede turen fikk vi brifer om det
amerikanske forsvar, den amerikanske marinen og om Amerikas fokus på Nordpolen
og de arktiske strøk.
Da
foredragene var ferdige dro vi og så på Arlington Cemetary. Her fikk vi se
graven til John Fitzgerald Kennedy, vi fikk se huset til General Lee og
minnestøttene etter romfergeulykkene. Vi la også ned en krans på vegne av
sjøkrigsskolen og Norge på den ukjente soldats grav. Etter dette hadde vi
resten av dagen fri som mange brukte på å se basketballkamp eller spise middag
på en bedre restaurant.
Torsdagen
var det Veterans Day. Dette er en helligdag som man bruker på å minnes de som
har falt og de som har deltatt i krig. Vi var med på et arrangement ved andre
verdenskrig minnesmerket. Her var det et bra opplegg hvor det ble holdt taler
fra kjente personer, blant annet verdens eneste kvinnelige trestjernes general.
Etter dette arrangementet fikk vi tid til egen disposisjon før vi skulle reise
med buss inn til New York. Museér som Holocaust og 2. Verdenskrig samt Air and
Space var spesielt interessante.
I tillegg har vi sett mange minnesmerker og
severdigheter, eksempelvis det hvite hus. Washington memorial, 9/11 memorial og
mange flere. Det er noe som har preget oppholdet vårt og det føles nesten som
om vi har sett alt som er verdt å se i Washington D.C. Koner, samboere og
kjærester (populært kalt spouser) har også vært på disse dagene og det er noe
som de fleste av oss har satt pris på! Nå bærer ferden mot New York og senere
New London.
22. november 2010 - På vei hjemover
Etter oppholdet i Washington var det
besøk i FN bygget og frihelg i New York som stod for tur. Og her kom
opplevelser som perler på en snor.
Byen som aldri sover viste seg fra sin beste side med sol hele helgen!
Manhatten, med Times Square, Central Park, Broadway, Empire State Building,
Ground Zero i hovedrollen, var populære hos kadettmassen, i tillegg til
shopping og litt natteliv selvsagt.
Etter helgen var det tid for å besøke US Coast Guard Academy å se
hvordan de driver utdanningen der. En svær skole med cirka 1200 elever, som
skulle etter hvert ut i kystvakttjeneste. En smule større flåte enn vår.
Piloter, navigatører og marine ingeniører tar grunnutdanningen på 4 år her, før
de drar videre for spesialisering.
P
å kvelden var det klart for den siste mottakelsen om bord. Det var
naturlig nok ikke så mange gjester denne kvelden, da New London ikke er så
veldig stort. Men moro var det, og nok en suksess. God mat og drikke og
sjantisang på slutten.
Tirsdag var det klart for en visitt på West Point, som er hærens
krigsskole i USA. En enda større skole enn Annapolis, med blant annet en
fotballstadion som rommer 40.000 mennesker, 18 hulls golfbane, flere kirker der
en av de hadde verdens største orgel med mye mer.
Et imponerende syn av en skole med lange og stolte tradisjoner. På
veien tilbake stoppet vi noen timer ved et svært kjøpesenter, hvor vi fikk
muligheten til å shoppe oss ferdig før avreise.
Siste dag i land benyttet vi på Submarine Force museum. Her var blant
annet SSN Nautilus utstilt (verdens første atomdrevne ubåt), sammen med
missiler, ubåthistorie, modeller, filmer med mer.
Ut på kvelden kastet vi oss ut i Nord-Atlanteren igjen og kursen ble
satt mot Europa. Vi visste på forhånd at det kom til å bli tøffere tak på denne
etappen og som ventet kom lavtrykkene som bestilt.
Vi har hatt god vind mer eller mindre siden vi kom utaskjærs, der
spesielt de to siste dagene har vært bra. Full storm og opp til 60 knops vind i
kastene har gitt resultater. Høyeste målte fart er nå 17,8 knop!
I fjor vant fjorårets kull sam
men med Statsraad Lehmkuhl det såkalte
Boston Teacup race, som er et race mellom alle tall ships i verden. Det går ut
på å ha lengst utseilt distanse på 5 døgn og 4 timer eller 124 timer om du vil.
Målet vårt er selvsagt å stikke av med seieren i år også, og helst ta
rekorden i tillegg. Dette krever topp innsats på dekk under utfordrende
forhold. Vi ligger godt an etter to gode dager med gjennomsnittsfart på 13-14
knop.
I skrivende stund har vi seilt cirka 1100 nautiske mil fra New London.
Det er cirka 2000 nautiske mil igjen til Cherbourg, Frankrike.
Alt går bra med oss om bord og vi trives godt i vinden. Sikkerhet står
selvsagt fortsatt i høysete, så ingen grunn til å bekymre seg!
Med vennlig hilsen
Torbjørn
På vegne av kull 10/11
30. november 2010 - Sitrap
Hei alle sammen, her kommer en liten sitrap fra
Statsraad Lehmkuhl! Siden forrige brev har vi nå avsluttet forsøket på å slå
fjordårets kull sin verdensrekord.
Det ble
ikke rekord men et hederlig resultat (ca 10,5 knop i snitt) og to ødelagte
skværseil, før vinden snudde i mot og dieseldyret i kjelleren måtte vekkes fra
dvale omtrent midt i Atlantere
n.
I
skrivende stund (30/11-10) befinner vi oss nord-vest for Biscaya, på høyde med
Brest og har ca 645nm igjen til Cherbourg. Vi har ca 30 knops vind fra
øst-nord-øst (altså motvind) med tilhørende 6-9 meters bølger, hvor vi seiler
med en fart på ca 3kn (snittfart siste døgn er på bare 4,1 knop).
Siden
vinden varierer mye har vi noen ganger hatt problem med å holde planlagt kurs
og vi har til tider vert helt oppe og stevnet sørspissen av Portugal. Motvind
på dette strekket har de aldri opplevd før så ankomst Frankrike er enda litt
usikkert for å si det sånn.
Under lè
får vi foregår det fremdeles undervisning og vi får fortsatt god mat mellom
slagene, så det er ikke synd i oss, enda. Ellers går det i, lekser, film,
underholdning og litt soving.
Også her
om bord er julen i anmarsj og pepperkakehus er laget. Ryktene går om at
julemusikk også har blitt hørt. Etter planen skal vi ha et kortere opphold i
Frankrike, Belgia og Nederland før vi setter kursen over Nordsjøen og til
Bergen. Sees i Bergen om ikke så lenge!
Hilsen fra Manav, Petter, Johanne, Nicholas, Gard, Svein-Arild og
Mathias på vegne av hele kullet!
10. desember 2010
- Sailing home for Christmas!
Offisiell hjemkomst er i morgen lørdag
11.12 – klokken 12, ved Lehmkuhl kaien inne i sentrum.
Da var vi endelig tilbake i kjent
farvann. Vi befinner oss i skrivende stund vest for Karmøy og forventer å
ankomme Sjøkrigsskolen i løpet av kvelden en gang. Der avlasting og oppskvær
venter. Øvelsen er ikke over før skuta og utstyr er klart for nye eventyr!
Siden sist har vi hatt ett spennende og interessant opphold på eget
kontinent. Først i Cherbourg, Frankrike, hvor vi besøkte Normandie og fikk et
innblikk i hva som skjedde der på D-dagen spe
sielt.
Vi besøkte Utah Beach og Omaha Beach, som er to av de fem strendene de
allierte gikk i land på. Skjebnen mange soldater mange møtte denne dagen og
dagene som fulgte, kom sterkt frem da vi besøkte den amerikanske kirkegården,
hvor nesten 10.000 hvite kors og stjerner stod linjert opp.
Videre førte ferden til Brussel og NATOs hovedkvarter. Her fikk vi
innblikk i hva som foregår i verden, samt hva de norske representantene jobbet
med i forbindelse med NATO. EU var også et tema denne dagen, og hvilke rolle
Norge har i forhold til EU.
Siste stopp var marinebasen i Den Helder, Nederland. Her fikk vi
innblikk i hvordan hverdagen er for en nederlandsk kadett samt hvordan marinen
deres er oppbygd.
Vi var også på et marine museum, hvor vi ble guidet gjennom historien
til den tidligere verdensmakten. Skipsfarten og flåten de har besatt gjennom
historien er nesten ikke til å tro!
Vi nærmer oss slutten på høstens vakreste eventyr. Alle har hatt mange
verdifulle erfaringer, som vi tar med oss videre i livet. Som tidligere nevnt
setter vi bena på norsk jord igjen, lørdag kl 12, i Bergen sentrum.
Nå gjelder det å få landet litt i helgen, før skolehverdagen venter på
mandag. Inntrykkene får vi takknemlig ta inn over oss i juleferien som er rett
rundt hjørnet.
Takk for nå!
Vi ses på kaien!
Torbjørn